Forurensingsloven, avfallsforskriften samt forurensingsforskriften gjennomfører en rekke EU-direktiver og forordninger. Avfallshierarkiet i EUs rammedirektiv for avfall, som også gjenspeiles i forurensingsloven §2, angir prioriteringer for hvordan det er ønskelig at avfall skal håndteres, med avfallsreduksjon og gjenbruk øverst. Et typisk oppdrag for Lin Advokater er rådgivning knyttet til selve avfallsbegrepet. Vi vurderer hva som skal klassifiseres som avfall og når noe ikke lenger er avfall, men har gått over til å være et slutt-/biprodukt. Vi vurderer også spørsmål knyttet til hva som er husholdningsavfall og næringsavfall, spesialavfall og farlig avfall.

Dersom noe er klassifisert som avfall, er det underlagt streng regulering for å hindre at det oppstår forsøpling og forårsaker utslipp til vann og luft. Avfallsbesitter må sørge for at avfallet behandles forsvarlig i lovlige avfallsanlegg eller gjennomgår gjenvinning, slik at det ikke lenger er å anse som avfall. Det er strenge regler for transport av avfall over landegrensene, og ønsket om å utnytte ressursene i avfallet gjør at det er innført et deponiforbud Lin Advokater bistår med rådgivning ved oppbygging av ulike former for behandlingskapasitet.

Norge er bundet av statsstøtteregelverket gjennom EØS-avtalen art 61. Offentlig støtte til næringsvirksomhet (foretak) som vrir konkurransen og påvirker samhandelen i EØS-området er forbudt. Det er imidlertid gitt en rekke unntak fra støtteforbudet, ikke minst på området for miljø og sirkulær økonomi. EU-Kommisjonen har nylig kommet med et forslag til endrede retningslinjer for klima, energi- og miljøstøtte (EEAG) som skal gjelde fra 1. januar 2022. De nye retningslinjene kommer til å bli viktige for Norge for å realisere klimakutt og utvikle en mer sirkulær økonomi. Lin Advokater har skrevet en artikkel om retningslinjene publisert på cnytt.no. Denne kan du lese her.

Dersom det er behov for økonomisk støtte til omstilling og teknologiutvikling, bidrar Lin Advokater med å vurdere om noen av unntakene er anvendelige. Er det behov for notifikasjon til ESA med formål å få støtte godkjent, er vi behjelpelige med dette. De minimis-støtte (bagatellmessig støtte) kan også være relevant å vurdere. Dette er støtte som beløpsmessig er så liten at den ikke anses å påvirke samhandelen i EØS-området og dermed ikke er omfattet av regelverket.

Innenfor offentlig sektor er det behov for ulike samarbeidsløsninger for å ivareta kravene som stilles til sirkulære og klimavennlige løsninger, for eksempel innen avfallshåndtering og materialgjenvinning. Lin Advokater bistår med rådgivning blant annet knyttet til opprettelse av interkommunale selskaper og OPS-løsninger. Vi har erfaring knyttet til hvordan slike samarbeidsløsninger kan håndteres i relasjon til anskaffelsesregelverket, statsstøttereglene og selvkostregelverket, samt evne til å se regelverkene i sammenheng.

Land over hele verden har satt seg ambisiøse klimamål for de neste tiårene. Nye løsninger og ny teknologi – «grønn» innovasjon – er helt avgjørende for at disse målene skal kunne nåes, og beskyttelse av immaterielle rettigheter vil derfor spille en stor rolle. Reglene som gjelder for beskyttelse av immaterielle rettigheter er de samme for «grønn» innovasjon som det er for alle andre typer nyvinninger. Det å ha et bevisst forhold til hvordan de immaterielle verdiene forvaltes kan sikre bedriftens konkurransefortrinn og øke bedriftens verdi.

Nedenfor følger en kort oversikt over ulike former for beskyttelse av immaterielle rettigheter som er tilgjengelige i Norge. Lin Advokater gir råd ved valg av beskyttelsesform, herunder hvilken beskyttelsesform som passer best til den aktuelle innovasjonen, i hvilke land det er aktuelt å søke beskyttelse og hvorvidt det allerede finnes (registrerte) rettigheter som er til hinder for utnyttelse av den aktuelle innovasjonen.

Patentbeskyttelse er nærliggende når det gjelder beskyttelse av ny teknologi. Tekniske løsninger, produkter, fremgangsmåter, apparater og anvendelser kan patenteres. Det er ikke mulig å få patent på en «idé», det må foreligge en konkret løsning. Patentbeskyttelsen varer som hovedregel i 20 år og gir enerett til å utnytte oppfinnelsen kommersielt. Det gis bare patent på oppfinnelser som er nye i forhold til det som er kjent. Den største ulempen ved patentbeskyttelse er at oppfinnelsen blir offentliggjort, slik at når patentbeskyttelsen er utløpt, så vil oppfinnelsen være kjent og kunne utnyttes av andre. Patent er videre en relativt kostbar beskyttelse. Et alternativ til patentbeskyttelse er hemmelighold.

«Grønn» innovasjon kan beskyttes av lov om forretningshemmeligheter dersom følgende tre vilkår er oppfylt: Opplysningene må være hemmelige. Videre må de ha kommersiell verdi fordi de er hemmelige. Til sist må innehaveren av opplysningene ha tatt rimelige tiltak for å holde de hemmelige. Dette gjelder for fortrolige opplysninger om virksomhetens drifts- og forretningsforhold, knowhow og teknologiske opplysninger, som alle kan oppfylle disse kravene. «Grønne» innovasjoner er dermed kvalifisert.

Det er ingen registreringsprosess, men eieren av forretningshemmeligheten må ha tatt rimelige beskyttelsestiltak for å holde informasjonen hemmelig. Beskyttelse gis videre bare mot ulovlig erverv, bruk eller avsløring av informasjonen – ikke for selve "innholdet". Hvis en person tilegner seg kunnskap om hemmeligheten uten å bruke ulovlige midler, står denne personen fritt til å bruke informasjonen. Beskyttelse av forretningshemmeligheter er både et alternativ og et supplement til patentbeskyttelse; beskyttelse av forretningshemmeligheter kan være nyttig i tiden før det oppnås patentbeskyttelse, og som "supplerende" beskyttelse, for eksempel for aspekter som ikke trenger å bli omfattet av patent.

Designrettigheter (tidligere omtalt som mønsterbeskyttelse i Norge) gir beskyttelse for produkters utseende. Registrering gir ikke enerett til en idé eller teknisk funksjon. Det er krav til at designet er nytt og ikke tidligere offentlig kjent. Det kan gis enerett til et konkret design for et produkt i inntil 25 år.

Designrettigheter kan også gi beskyttelse til "grønne" produkter og deres deler. For eksempel vil design som reduserer luftmotstand og dermed fører til bedre drivstoffeffektivitet for motoriserte kjøretøy kunne være kvalifisert for designbeskyttelse. Designrettigheter spiller også en viktig rolle når det gjelder reservedeler, og har innflytelse på produkters bærekraft. I Norge gis reservedeler designbeskyttelse i høyst fem år. Hovedgjenstanden (det sammensatte produktet) vil ofte være en kostbar investering slik at eieren vil strekke seg langt for å kunne reparere det. Dette er også ønskelig fra et bærekraftperspektiv. Dette gjør det særlig viktig å konkurranseutsette reservedelsmarkedet for å holde prisene på reservedeler nede.

Varemerker gir beskyttelse for tegn som viser opprinnelsen til et produkt eller en tjeneste. Slike tegn kan være et ord/navn eller en logo, men også tredimensjonale former, farger, mønstre, lyder og overflatestrukturer. Varemerkebeskyttelse fås via en enkel registreringsprosess, eller i noen tilfeller i uregistrert form ved bruk på markedet. Varemerker tjener ofte flere funksjoner enn bare indikasjon på opprinnelse. Varemerker kan formidle holdninger og forventninger både til produktet/tjenesten og til kunden. Varemerker kan derfor være et effektivt virkemiddel til å kommunisere at et produkt eller en tjeneste er "grønt", bærekraftig eller på annen måte miljøvennlig. Selv om varemerker ikke kan være rent beskrivende, kan de inneholde lett forståelige begreper som for eksempel "grønn", "øko" eller "re" (for resirkulering). Ved siden av de klassiske varemerkene kan også kollektive merker og sertifiseringsmerker – tegn som viser at et produkt oppfyller visse standarder og krav som er satt og kontrollert av en tredjepart eller bransjeorganisasjon -ha stor verdi for å kommunisere miljøvennlige egenskaper.

Opphavsrett og databaserettigheter spiller også en viktig rolle for å beskytte «grønn» teknologi. Opphavsrett trenger man ikke søke om eller registrere, rettigheten oppstår ved at åndsverket skapes. Opphavsrett er den viktigste immaterielle rettigheten for beskyttelse av programvare og algoritmer implementert i programvare. Innsamling og organisering av store datamengder kan også beskyttes ved databaserettigheter. Innen «grønn» teknologi kan programvare og dataevaluering spille en avgjørende rolle, både for å forbedre eksisterende teknologier på en miljøvennlig måte, og ved å legge til rette for at helt nye, «grønne», teknologier utvikles i utgangspunktet.

Det offentlige spiller en viktig rolle når det gjelder å bidra til grønn omstilling gjennom sine anskaffelser. Oppdragsgiver er i henhold til lov om offentlige anskaffelser §5 pålagt å «innrette sin anskaffelsespraksis slik at den bidrar til å redusere skadelig miljøpåvirkning, og fremme klimavennlige løsninger der det er relevant». Det skal blant annet skje ved at oppdragsgiveren tar hensyn til livssyklusanalyser (LCA) ved anskaffelser. Oppdragsgivere har et betydelig innkjøpsfaglig skjønn når miljøkrav i anskaffelsene planlegges og gjennomføres.

Miljø- og klimakrav som settes i anbudskonkurranser varierer med ulike typer anskaffelser, som for eksempel transporttjenester og bygg- og anlegg. Det krever betydelig kompetanse hos innkjøper, og man må gjerne tenke nytt i relasjon til behov. For krav som skal stilles til å redusere klimautslipp må man for eksempel beregne effekter av endringer og teknologivalg, gjerne ved bruk av ulike miljøkalkulatorer som er tilgjengelige. Miljøkrav kan stilles som kontraktskrav, minimumskrav til det som anskaffes, eller som tildelingskriterier. Valget mellom de ulike muligheten må avgjøres ut fra om markedet er utviklet for det man etterspør, teknologisk modenhet eller om det er behov for innovasjon på området. Det kan også stilles kvalifikasjonskrav til tilbyderne, for eksempel om miljøsertifisering.

En måte å bidra til lavutslippssamfunnet på er å legge til rette for alternativer til fossilt drivstoff, for eksempel ved å stille krav om at det skal benyttes biogass som drivstoff i transporten. På denne måten bidrar man til å utvikle markedet for denne type drivstoff.

Når det er stilt krav til miljøvennlige produkter eller tjenester, er det også viktig at kontraktene som inngås følges opp, slik at det faktisk er miljøvennlige løsninger som tas i bruk. Dette krever at kravene som stilles er etterprøvbare.

Vi bistår for eksempel med følgende:

• Strategisk rådgivning med tanke på hvordan anskaffelser kan brukes for å bidra med innovasjon og øke etterspørsel etter sirkulære produkter og klima- og miljøvennlige løsninger.

• Bistand ved bruk av markedsdialog for å undersøke markedet før konkurransegrunnlaget lages

• Utarbeide miljøkrav i konkurransegrunnlag med tanke på å etterspørre grønne løsninger

• Evaluere leverandører/tilbud basert på miljøkrav

• Utforme tilbud i konkurranser hvor det stilles krav til miljø